Hvorfor nasjonalpark?
De kalkrike fjellene mellom Norge og Sverige har siden 1820-tallet blitt oppsøkt av botanikere og vitenskapsmenn på grunn av sitt spesielle og rike planteliv. Allerede i 1928 ble deler av dagens nasjonalpark opprettet som et plantefredningsområde og 64 arter ble fredet mot innsamling og ødeleggelse. I 1986 la Statens naturvernråd frem en landsplan for nasjonalparker der de mente at Junkerdal-Balvatn området burde bli en nasjonalpark, da området var et av de mest verneverdige områdene i landet, både med tanke på botanikk og landskap. Det skulle gå litt tid, men i 2004 ble endelig Junkerdal nasjonalpark opprettet. Nasjonalparken ble vernet med mål om å bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde, med tilhørende biologisk mangfold (med spesiell vekt på det unike plantelivet), geologiske forekomster og kulturminner. Samer har drevet reindrift i Junkerdal nasjonalpark siden 1500-tallet, så ivaretakelsen av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutnyttelse og reindrift står også sterkt. I Junkerdal nasjonalpark skal man også ha mulighet til å oppleve natur og landskap med få eller ingen inngrep, spesielt gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv.
